Forstå barnet...

Hvordan forstå barnet?

Hvordan tolker man barns oppførsel?

Går det an å prate med barn om følelser? 

Hvordan prater man med barn om følelser?

 

Hvordan lære barn å takle de forskjellige følelsene?

 

Tenk litt på det.... 

 

LISS

 

 

Aktivt og "masete" barn...

mamma mamma mamma MAMMA kan du lesa for meg? Ikkje nå vennen, eg må laga middag.

mamma mamma, mamma, kan du hjelpa meg å laga bursdagskort til bestemor?

Ikkje nå vennen, mamma må henga opp kler. Men kansje etterpå..

Mamma eg har kafe på rommet mitt, komme du å kjøpe kaffi? 

JADA ein kopp kaffi, så må må eg gå å vaska golver... 

Hørres dette kjent ut??

Ender med at barnet klatrer på deg, synger/skriker av full hals, danser akk der du skal vaske og leker apekatt i klesstativet. 

DU den voksne blir irritert å ber barnet slutte,  sier at det må ta seg sammen. 

Mamma/pappa har mye å gjøre å ikke tid til å leke nå..

Barnet søker kontakt, oppmerksomhet og tid med seg som forelder.

Kan gulvvasken vente 30min el er den så viktig at du lar barnet ditt vente 30min istede?

Kan klærne henges opp når barnet er i seng? ELLER MÅ det gjøres NÅ...

Hva med å ta barnet med på matlagingen?

La det dekke borde som om det er en kafe/restaurang...

La barna komme først, klesvasken og alt det andre er der senere også men tiden med barna får vi aldri igjen... 

Bare noen tanker i fra meg..

Ta vare på øyeblikkene og stundene sammen ♡

LISS
 

 

 

 

Barns medbestemmelser

Hvor mye skal et barn få bestemme?

Hva skal det bestemme?

Er det vi voksne som skal bestemme alt?

Kan vi gi dem valg så de føler de får være med å bestemme?

 

Et barn som får være med å bestemme og får oppleve å få lov til å gjøre ting selv,

lærer seg å føle mestring og får mer selvtillit.

Barn vokser på det å få lov til å prøve selv.

Det kan være alt i fra å ta på klærne selv, til å smøre skiven selv.

Har du sett stoltheten i øynene på 3åringen som får til lov å støvsuge gulvet selv?

Eller 6åringen som fikk bestemme at det ble kjøttdeig og spaghetti til middag istede for fisk?

Eller 10åringen som får lov å hente småsøsken i barnehagen eller passe dem mens du dro på butikken for å kjøpe den melka du glemte isted?

Se den gleden, den stoltheten.

LA barna få delta av og til, så skal du se mange konflikter forsvinner.

Barna føler seg sett, hørt og verdsatt.

De føler de får bidra og føler de mestrer noe.

Ikke minst føler de at de er god nok<3

Jeg har prøvd ut her i huset å spørre hva vi skal gjøre på fredag/lørdags kvelden...

Se en film eller spille spill?

Vi skrur av tv og telefon, ingen pc, også sitter vi å spiller spill å har tid sammen, bare vi.

Det er svaret jeg får gang på gang fra 9åringen her i huset.

Hvorfor? Jo, hun ønsker tid med MEG, IKKE med mamman sin som sitter med ansiktet laaaaangt inni telefonen mens hun sitter å ser film ved siden av meg.

Vi har jo egentlig ikke tid sammen da..eller?

Så min oppfordring, spør barna hva de vil, la dem få være med å bestemme.

Se barna, bruk tid med dem!

Legg vekk pc og telefon til barna er i seng!

 

Ha en fin dag :D

LISS

 



 

 

dagen igår får dere aldri tilbake...

Blir lite blogging i helgene her i fra.

Helgene er til for familie tid, tid med ungene ♡

Kos dere og nyt tiden samme med deres kjære og nære. Igår får dere aldri tilbake ;) 

Liss

fredags kvelden vår...

Etter jobb, skole og barnehage er vi ganske slitne alle tre. 

Men etter at middagen er kommet i magen kvikner de ganske så til begge mine fantastiske små.

Lopper i blod og maur i rompa, dinosaurtoget ruller over skjermen, ei slår hjul på stue gulvet mens minsten har snudd brannbilen sin opp ned å kjører motorsykkel. Med munnen lager han de livligste motorlydene han bare klarer. Nei, nå får han øye på dadda. Skynter seg av "motorsykkelen" EG OG! sier han høgt. 

så nå har jeg to barn som står på hodet, slår hjul og turner i stua mens de krangler høglytt om hvrm som skal først. 

Dinosaurtoget ruller fortsatt over skjermen i bakgrunnen.... 

Ha en fin helg alle sammen og ta vare på hverandre ♡ 
 

uten ord...

Sitter her uten ord å tenker...

Det river i hjertet mitt og jeg er oppløst i tårer.

Et barn er tatt ifra foreldrene sine, det var nok en grunn til det.Skal ikke legge meg opp i barnevernets jobb.

Men barnet har det vondt. Det sørger. Barnet har mistet det eneste trygge det hadde. Det eneste det forbant med trygghet, for det var det eneste det kjente til. Det visste ikke om noe annet. 

Barnet er plassert i fosterhjem. Barnet fortsetter på skolen som normalt.

Eneste er at barnet forandrer seg. Det stenger seg inne i en egen boble.

 

Det blir voldelig, er utagerende. Kaster på stoler og pulter, bøker ja alt det får tak i. 

Barnet gjør alt det kan, bare for 10minutter alene, 10minutter uten mas.

Det eneste det ønsker seg er at noen skal spørre "hvordan har du det?"  At noen skal si de er glad i H*N. 

Barnet ønsker å bli sett, hørt og elsket.

Kjærligheten og oppmerksomheten det fikk før var kansje vond, men barnet selv føler det var bedre enn å bli oversett og ignorert.

Puttet i en boks som et preget barn som kommer til å trenge mye hjelp. Et barn som er blir skadet for resten av livet.

De som skal hjelpe barnet er blitt redd for det og tar avstand.

De uttaler at det er et håpløst tilfelle, at de har fått barnet i vrangstrupen, at de ikke klarer dette barnet mer.

De har gitt opp, de vet ikke hva mer de kan gjøre for dette barnet.

VÅKN OPP!!

Eneste barnet ønsker seg er å bli sett, hørt, elsket og forstått...

Fortell barnet at du er glad i det, at det er verdt noe!

Legg vekk pc og telefon og andre duppe dingser å tilbring tid sammen med barnet!

Skap minner sammen, GODE minner.

Lær barnet hva kjærlighet er.

Lær barnet å takle de forskjellige følelsene i kroppen istede for å kjefte og irettesette når det går galt.

Dette barnet har jo aldri fått oppdragelse, aldri fått vite hvordan en takler og hvordan en viser følelser.

Vis det og veiled det videre igjennom barndommen så det er utrustet til å ta fatt på voksen livet når det starter.

Hjelp dette barnet til å bli bedre istede for å putte det i en boks og klistre på en lapp med ustyrlig, utagerende adferd, muligens ADHD...

 

ALLE er likeverd og alle er de flotte barn.......

LISS

 

snakk MED barnet..

Har du noengang tenkt over hvordan du snakker til et barn?

Snakker du til det eller med det?

Ganske nedlatende å bli snakket TIL i stede for MED...

Sett deg på en stol eller på huk slik at du kan snakke med barnet i stede for ned til barnet.

Har "problem barnet" blitt en syndebukk? Automatisk den skyldige i en konflikt?

Eksempel: Kari og Per leker, Kari har sykkelen.

Plutselig kommer Per bort til deg å sier at Kari har slått han. 

Uten videre går du bort til Kari å med litt kvass stemme sier du "Kari, har du slått Per" "JA" sier Kari litt halv sleivt.

DU "si unnskyld til Per" Kari skriker deg så høyt hun kan rett opp i ansiktet før hun sier høyt og tydelig "NEI"

DU "nei men da kan Per få sykkelen da, så får du finne deg noe annet å leke med" Kari blir lei seg og sint. Kari slenger sykkelen bortover lekeplassen før hun snur seg, spytter på Per og sparker han i leggen. Hun legger så på spring, hun merker du kommer etter.

Du nærmest SKRIKER etter henne, KARI, nå kommer du her.

Redd, engstelig og lei seg tar hun fatt i spaden i sandkassen fyller den med sand å kaster sanden rett i ansiktet ditt.

Hun vet hun har gjort noe galt, men hun var så redd..

Hun gjemmer seg under rutsjebanen, håper at ingen finner henne.

Plutselig kommer Hans, den hyggelige mannen som jobber i barnehagen.

Kari er ikke så redd han. Han trøster Kari. Kari spør "skal du ikke bli sint?"

Hans sier "nei, Kari.jeg vil heller spørre deg om hva som skjedde. Hvorfor ble du så sint?"

Kari hikster og tørker en tåre før hun sier "Jeg slo Per, men han slo meg først og tok sykkelen som JEG hadde"

Hans nikker forståelses fult å smiler. 

Kari fortsetter " så kom Hilde(DU) , hun bare kjefta å trodde alt var min feil. jeg ble sint og lei meg. Så ble jeg redd for hun ble så sint. så da kasta jeg sand på henne. Unnskyld"

Hans gir henne en klem å sier at alle kan gjøre feil, at ingen har lov å slå.

Kari ser på Hans å sier "du er snill du, du er vennen min"

 

Hva kunne DU ha gjort annerledes i utgangspunktet for å unngå at Kari ble så redd og sinna?

Skal en ta parti med ET barn? 

Den voksne skal være den nøytrale, den trygge.

Den voksne skal ikke automatisk gjøre den ene til en syndebukk bare fordi at i 90% av tilfellene er det H*N som har gjort noe.

Det er som regel noe mer som ligger bak. Barna i barnehagen og på skolen lærer seg fort hvem de kan bruke som syndebukk.. DESSVERRE...

DERFOR: snakk MED barnet, IKKE TIL barnet....

Det er ALLTID minst tre sider av en og samme sak...den ene sin, den andres og sannheten ;)

LISS

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Fordommer....

Vi voksne må slutte å dømme før vi vet.

Vi må slutte å spre fordommer, det er vi voksne som skaper mobbere og eksludering.

Jeg har selv opplevd å høre ansatte i både barnehage og skole si ting som "jeg orker ikke H*N" "Jeg har H*N langt oppi vrangstrupen" "H*N er et håpløst tilfelle"

det er snakk om et barn, ET BARN!!!!

Hva sier det om den voksne?

Hvordan tror dere barnet har det og føler seg når det gang på gang blir sviktet og sett ned på.

Blir stemplet som et håpløst tilfelle....

Stakkars barn...

SLUTT å dømme, spesielt før du vet.

De er alle like verdt og flotte barn, flotte barn med noen ekstra utfordringer.

SE dem, HØR dem, ELSK dem....

LISS

 

 

ADHD, utagerende adferd eller bare aktiv og misforstått.....

Må følge opp mitt første innlegg med å understreke at selvfølgelig er det barn som har ADHD eller adferdsvansker å de må selvfølgelig få rett diagnose og den hjelpen de trenger.

MEN de trenger ikke en pekefinger og dømmende voksne, de trenger forståelse og trygge voksne.

Et barn som har mye energi trenger å bevege seg, det er ikke skapt til å sitte i ro å blir derfor ofte klassens klovn.

Her gjelder det å være våken, følge litt med, når er det barnet faller ut og begynner å bevege på seg?

Er det i en spesiell setting? Er det utav det blå? kan det tenkes at barnet føler seg utilpass eller usikker å søker oppmerksomhet ved å "klovne" seg?

Har barnet venner å leke med i friminuttene slik at det får ut nok energi i pausene? 

Opplever barnet å få ros og føle seg verdsatt? Eller opplever det bare å få negativ oppmerksomhet å fortsetter derfor i den "NEGATIVE" gaten for å i det hele tatt få en form for oppmerksomhet..??

Har du/dere prøvd å bytte ut de negativt ladede ordene med noe positivt? Hva skjedde? F.eks mister blyanten på gulvet for n`te gang " NÅ er det nok, sett deg på stolen din å gjør det du har fått beskjed om, ellers må du sitte inne i friminuttet å gjøre deg ferdig" hva med heller å gå bort å stille si " Hei, ser du mister blyanten mange ganger nå. Er det noe jeg kan hjelpe deg med? Er dette litt vanskelig? Hvis du klarer å sitte fint på stolen din å jobbe til det ringer ut nå, så kan du ha friminutt med de andre, DET blir gøy det :D " Å klarer barnet da å sitte fint til det ringer ut, så ros det for det. "nå var du jammen meg flink å sitte i ro" IKKE fokuser på negative, negativitet skaper negative handlinger, mens positivitet skaper positive handlinger!

Hva gjør det med deg om du bare for kritikk og negativitet hver dag 365 dager i året uansett hva du gjør så er det aldri godt nok? 

Hva føler du? Klarer du å sette deg inn i den situasjonen? Du blir alltid forhåndsdømt fordi nabodama, "mor til Andreas" har sagt aat du må ikke leke med han/hun for de er litt spesielle og sære... Den gutten/jenta der kommer det aldri til å bli noe stort av se på han/henne da...

Husk at ikke alle som har litt "maur i rompa" eller er litt rampete eller har litt mye sinne innabords nødvendigvis har ADHD eller vanskelig/utagerende adferd, som oftest ligger det litt mer bak....

 

Ingen barn blir født vanskelige,utagerende eller voldelige. Noen barn blir født med ekstra utfordringer men det er vi voksnes ansvar å legge til rette for at alle barn får like oppvekstkår og kan føle seg sett, hørt, elsket og verdsatt.

Det er VI voksne som skal legge til rette for en fin og verdig fremtid for barnet.

Det er VÅRT ansvar å skape gode barndomsminner for barnet.

SE barnet, Hør barnet,ELSK barnet

LISS

 



 

 

 

 

 

Velkommen :D

Jeg er da ei dame på 32år, er utdannet barne- og ungdomsarbeider og har selv to flotte barn.

Denne bloggen skal handle om de flotte barna som jeg har valgt å kalle dem.

Barn med ADHD, vanskelig adferd eller bare de som er litt annerledes og litt mer utagerende enn de "NORMALE"

 

Iløpet av mine år som ansatt i barnehage og skole, og også som forelder har jeg ofte fått høre "uff han må ha ADHD" "han må jo feile noe" "uff den ungen er full i ramp" "jækel unge" "ramp" osvosv... disse ordene i negativ forstand. 

Foreldre som bevisst sier til barna sine at de ikke må være så mye med han eller hun fordi er ikke helt normale. 

Foreldre som støtter at ikke han eller hun blir invitert i selskap bare for å sleppe den lille ekstra jobben med det ene barnet.

Har DU noengang tenkt på at "DET" barnet ble slått av mor eller far igår?

Har DU noengang tenkt at "DET" barnet aldri har følt seg elsket eller verdsatt?

Har DU noengang tenkt over at "DET" barnet kansje ikke feiler noe som helst men bare ønsker å bli sett? Ønsker å bli elsket og verdtsatt?

Jeg sitter med vondt langt inn i hjerterota over hvor mye ekkelt folk kan spy ut av seg om små barn uten å vite mer enn det de ser..

Jeg håper jeg igjennom denne bloggen kan klare å nå frem til noen med budskapet mitt om å se barna BAK den ytre fasaden, de er FLOTTEBARN de også!!! 

De trenger bare å bli sett, hørt og elsket<3

 

LISS 

 

 

 

 

 

 

 

 

Ny blogg!

Velkommen til blogg.no! :)

Dette er det aller første innlegget i din nye blogg. Her vil du finne nyttig informasjon, enten du er ny som blogger eller har blogget før.

Trenger du litt starthjelp finner du våre hjelpesider her: http://faq.blogg.no/, og vår engasjerte supportavdeling er tilgjengelig (nesten) 24/7.

Bloggen
Ønsker du å gjøre den nye bloggen din litt mer personlig anbefaler vi at du fyller ut profilinfo, og velger et design som passer til deg. Vil du bare komme i gang med bloggingen kan du starte et nytt innlegg.

Hashtags
Blogg.no bruker hashtags for å samle innlegg som handler om samme tema. Hashtags gjør det lettere å finne innlegg om akkurat det temaet du søker. Du kan lese mer om hashtags her: http://hashtags.blogg.no/

Andre nyttige sider
Infobloggen: http://info.blogg.no/
Vårt regelverk: http://faq.blogg.no/infosider/retningslinjer.html
Vilkår for bruk (ToS) og integritetspolicy: http://faq.blogg.no/?side=omoss

Nå som du har lest dette innlegget kan du redigere det eller slette det. Vær dog oppmerksom på at det alltid må være minst ett innlegg i bloggen for at den skal fungere - det er for eksempel ikke mulig å redigere designet uten at det finnes innlegg i bloggen.

Når du skal logge inn neste gang kan du gjøre det fra vår forside på http://blogg.no/.

 

Vi håper du vil trives hos oss!

hilsen teamet bak
blogg.no

 

blogg.no | logg inn | hjelp | regelverk | vilkår | om oss | kontakt oss | infobloggen

 

Les mer i arkivet » April 2017
flottebarn2

flottebarn2

32, Karmøy

Alenemor til to flottebarn.(ikke dem denne bloggen handler om) Jeg er utdannet barne-og ungdomsarbeider og har jobbet i barnehage og skole siden 2004. Har fått en del erfaring med utagerende barn og barn med vanskelig adferd. Dette er da grunnlaget mitt for å starte denne bloggen.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits